Hvem tar kraften? Hvordan dagens tildelingsregime styrer Norge mot kraftunderskudd

I denne rapporten undersøkes konsekvensene av dagens tildelingsregime for kraft. Sånn sett er den en oppfølger til en rekke tidligere De Facto-rapporter som EUs energiunion og norsk tilknytning til Acer? (1/2018) EUs energiunion, strømprisene og industrien (1/2019), Mot en ny Acer-strid (1/2021), Strømpriskrisen (1/2022), Hvordan fastsettes de norske strømprisene (1/2023), Farvel til kraftbørsen (3/2023), Strøm som fellesgode eller markedsvare (3/2024) og Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri (2/2025).

Rapporten gjennomgår først dagens kraftbalanse, både nasjonalt og etter strømregion, før den viser at kraftbalansen ligger an til å gå fra solid positiv til solid negativ om dagens tildelingsregime opprettholdes.

Særlig er det mange selskaper som driver med datasentre og hydrogen/ammoniakk-produksjon som har fått tildelt kraft, og mesteparten av rapporten utgjør en gjennomgang av disse selskapene. I tillegg gjennomgås petroleumsprosjekter som skal elektrifiseres med kraft fra land.

Avslutningsvis, trekkes så noen konklusjoner basert på dette arbeidet, og det viktigste poenget er at kraft i fremtiden må betraktes som en begrenset vare som må prioriteres der den gjør nytte.

Arbeidet er utført på oppdrag for Rødt.

Rapporten er utarbeidet av Isak Lekve i De Facto, og kan lastes ned her.

Del dette innlegget
Facebook
Twitter
LinkedIn
WhatsApp